Litt svarthundhistorie

 

 

Litt svarthundhistorie.

 

Det offisielle navnet på svarthunden er Norsk Elghund Sort.Det er en svært gammel  hunderase som har utviklet seg fra lokale spisshundraser i grensetraktene mellom Norge og Sverige. Som egen rase har den eksistert siden midt på 1800-tallet.

Det sier seg sjøl at hundetypen ikke alltid har vært like ensartet. Det  kunne for eks.forekomme  betydelig kvitt i pelsen, spesielt i brystet og oppover føttene. Flere hadde stubbhale. Det var også  innslag av brunt, og det forekom  hengende ører.

Svarthunden har alltid vært holdt for å være djerv og modig og psykisk sterk. Den første rasestandarden  for Sort Dyrehund, som rasen den gang het, forelå i 1895. Den endelige godkjenning som egen rase skjedde i  NKK i 1905.

Brødrene Anker i Halden var de første som begynte systematisk avl på det som i dag er svarthund. Her i Trøndelag er navnet Bengt Løvsjøli sterkt knyttet til svarthundhistoria. Dessverre minsket interessen for svarthund   utover på 1900-tallet, og rundt krigen var den nær utrydningstruet. På 50- og 60-tallet kom rasen på fote igjen, takket være dyktige oppdrettere, særlig her i Nord-Trøndelag. Jeg vil spesielt nevne Kåre Solnørdal, Erik Sandnes og Nelius Matberg i den forbindelse.

Rasestandarden har gjennomgått små forandringer siden starten. Tidligere het det: ”Hannhund 45-50 cm. Tisper noe mindre”  På 80-tallet foregikk det en stor diskusjon om idealhøgda på rasen. Det var da Kristian Herjuaunet og Bjarne Rian skreiv i Elghunden at svarthunden skal være en typisk”lettvekter,” men med den ”innebygde stålfjæra”. Idealhøgda er  44 cm for tisper og 47 cm for hannhund.

Rasen framstår i dag som en typisk bandhund , like effektiv til jakt på både elg og hjort. Den er en typisk spisshund. Den minste av elghundrasene. Kjennetegn er en harmonisk og kvadratisk bygget kropp , opprettstående,spisse ører og med halen stramt opp rullet over ryggen. Den har en kort, svart, glinsende pels. En stolt reisning, er spenstig og atletisk. Noe kvitt i brystet og på tærne er tillatt.

Den typiske svarthund  er sunn og frisk og en utmerket familiehund som framstår som både klok, uredd og sterk  og som bør bli til glede i enhver jaktinteressert familie.

Kilder:

Karl Storholm: Svarthundens historie. Norske Elghundklubbers Forbund 1899-1999

Ralf Campbell: Artikkel i ” Elghunden” 2009- Norsk elghund, grå og norsk elghund, sort.