Litt svarthundhistorie.
Det offisielle navnet på svarthunden er Norsk Elghund Sort.Det er en svært gammel hunderase som har utviklet seg fra lokale
spisshundraser i grensetraktene mellom Norge og Sverige. Som egen rase har den eksistert siden midt på 1800-tallet.
Det sier seg sjøl at hundetypen ikke alltid har vært like ensartet. Det kunne for eks.forekomme betydelig
kvitt i pelsen, spesielt i brystet og oppover føttene. Flere hadde stubbhale. Det var også innslag av brunt, og det forekom hengende ører.
Svarthunden har alltid vært holdt for å være djerv og modig
og psykisk sterk. Den første rasestandarden for Sort Dyrehund, som rasen den gang het, forelå i 1895. Den endelige godkjenning som egen rase skjedde i NKK i 1905.
Brødrene Anker i Halden var de første som begynte
systematisk avl på det som i dag er svarthund. Her i Trøndelag er navnet Bengt Løvsjøli sterkt knyttet til svarthundhistoria. Dessverre minsket interessen for svarthund utover på 1900-tallet, og rundt krigen var
den nær utrydningstruet. På 50- og 60-tallet kom rasen på fote igjen, takket være dyktige oppdrettere, særlig her i Nord-Trøndelag. Jeg vil spesielt nevne Kåre Solnørdal, Erik Sandnes og Nelius Matberg i den
forbindelse.
Rasestandarden har gjennomgått små forandringer siden starten. Tidligere het det: ”Hannhund 45-50 cm. Tisper noe mindre” På 80-tallet foregikk det en stor diskusjon om idealhøgda på rasen.
Det var da Kristian Herjuaunet og Bjarne Rian skreiv i Elghunden at svarthunden skal være en typisk”lettvekter,” men med den ”innebygde stålfjæra”. Idealhøgda er 44 cm for tisper og 47 cm for hannhund.
Rasen framstår i dag som en typisk bandhund , like effektiv til jakt på både elg og hjort. Den er en typisk spisshund. Den minste av elghundrasene. Kjennetegn er en harmonisk og kvadratisk bygget kropp , opprettstående,spisse ører
og med halen stramt opp rullet over ryggen. Den har en kort, svart, glinsende pels. En stolt reisning, er spenstig og atletisk. Noe kvitt i brystet og på tærne er tillatt.
Den typiske svarthund er sunn og frisk og en utmerket familiehund
som framstår som både klok, uredd og sterk og som bør bli til glede i enhver jaktinteressert familie.
Kilder:
Karl Storholm: Svarthundens historie. Norske Elghundklubbers Forbund 1899-1999
Ralf Campbell: Artikkel
i ” Elghunden” 2009- Norsk elghund, grå og norsk elghund, sort.